Snakket litt om det i går. Konseptet Gleding går ut på å gi ett kompliment til noen, enten kjente, men helst ukjente. Evt. Å fremsnakke noen. Dette skal være med på å styrke selvfølelse, og selvverd i ett brutalt og rått samfunn. Både i går og i dag har jeg feilet da, altså med målet mitt om å glede noen. Det vil si, noen fremmede. For jeg tror jeg har gledet litt sånn på den private sfære. Men hvorfor er det egentlig så vanskelig å si noe fint til noen fremmede? Personlig var begge personene i aktivitet. Jeg synes det var veldig vanskelig å skulle stoppe en jogger, bare for å si at han var flink å løpe, hadde god teknikk (kremt…noe jeg egentlig ikke har noen kunnskap om, men han spratt liksom litt som en gaselle, og det kan vel ikke være feil?), i dag var det en dame litt opp i årene… følte liksom ikke noe for å stoppe henne å påpeke at den jakka var skikkelig stilig… ble for vanskelig rett og slett. I tillegg kommer frykten. Siden vi som samfunn er mer opptatt av å bryte ned, enn å bygge opp. Jeg er derfor redd at om jeg gir en fremmed kompliment, så vil vedkommende enten blir sint, eller tro jeg er riv ruskende gal. Det siste av de to kan nok stemme… men dog. Har ikke lyst at beltegjengen skal hente meg helt enda.
Men målet har jeg enda altså. Jeg skal klare å glede, en vilt fremmed.
Men målet har jeg enda altså. Jeg skal klare å glede, en vilt fremmed.
Personlig har jeg til tross for min str, og motgang i livet hatt noen sånne episoder. Faktisk en gang på vårparten. Det var en av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt, sett vekk i fra sånne livsendrende hendelser som fødsel osv. -Vi skulle på kiwi, og hadde akkurat parkert. Jeg hadde tatt på meg en kjole i full fart, for som jeg har snakket om tidligere, så kan jeg være temmelig lat når det kommer til klesskifte. Ergo hadde jeg ikke tatt på kvelningstrøye (sånn som oss tjukke jenter er temmelig vant til å presse kroppen vår inn i, for at kjoler skal sitte penere på, sikkert noen slanke som også har erfaring med denne grusomme oppfinnelsen). På vei inn på butikken, var det en vilt fremmed dame som stoppet meg. Jeg ble faktisk litt redd, for hun hylte ut fra sitt bilvindu «hei… du der…», men som en pliktoppfyllende og forskremt unge kom jeg selvsagt bort til bilen hennes… « vet du, den kjolen der, den var du bare helt fantastisk i, den satt skikkelig lekkert på» hun la ut i det vide og brede om hvor fin kjolen, og jeg var, at jeg begynte å grine….. tror kanskje jeg skremte vettet av dama… men hun fikk opplyst hvor kjolen var kjøpt og at jeg var glad i den…. så hulkende kom jeg inn på kiwi… og fikk så vidt handlet det jeg skulle… merkelig greie, at ett kompliment skulle gi den effekten. Den samme effekten har foresten rosen for denne bloggen også hatt. Noen fremmede, og noen bekjente, som sier at jeg er flink… det betyr mye for en som har en hjerne som på daglig basis forteller meg noe helt annet. Så tusen takk til dere som så hardt prøver å overbevise meg om min verdi❤️ Dere er gull❤️
Henviser forøvrig til gleding.no hvor dere kan lese mer om konseptet, samt støtte saken.
Dette er en av de korte turene i kystpasset, på ca 5 km. Men det er en ekstremt dårlig merket, ekstremt våt, og noe kupert tur. 
Turen startet i byggefeltet, som ligger vis a vis Kiwi. Den er som sagt umerket. Så er det første gang man går, bør man benytte ut.no appen. Stien går ned i ett skogholt, og fortsetter over beitemark. 
Her møtte jeg mange av slektningene mine, de likte å slå av en prat….. ved enden av dette er det en grind man går igjennom og følger stien som går til venstre. 
Man tar så av nok en gang mot venstre, og følger stien videre. Når man kommer til selve fjellet, kan man gå opp på flere områder. Vi valgte å gå rundt vannet, og så opp. 
Man skal være obs på at det er særdeles vått, tidvis gjørmete og glatt. Men holder man tunga bent i munnen, går det bra. En må forvente å bli både våt og skitten. 
På toppen er formidabel 360 graders utsikt. Siden dette var en hurtigtur, ble det ingen pause, bare tur/retur. Turen tok ca en time, men da var jeg godt pest. Så da har mannen bare to klipp igjen, før også han kan si seg ferdig med kystpasset ❤️
