Kategorier
Tjukka på tur

La oss snakke om elefanten i rommet

huskerFørste gangen jeg hørte det, hvor jeg prøvde å ikke virke såret……….. helt til jeg oppdaget at det ikke var meg de skulle snakke om…. selvsentrert som jeg er, tror jeg ofte samtaler dreier seg om meg…. kanskje det er derfor jeg så fort legger merke til om noen glor? For jeg legger merke til det meste som foregår rundt meg, har spisse ører som hører alt for mye, og en hjerne som tolker alt den vei jeg vil… om det er en fordel eller ULEMPE kan jo diskuteres… men overvåken… det er jeg… bare spør legen min…. han føler seg sikkert overvåket han og… siden jeg har klippekort..(les bonuskort)… jeg dukker rett som det er opp på kontoret, bare for å undersøke. Jeg er den fødte hypokonder…. og som psykiater Ingvar Wilhelmsen (hypokonderklinikken) sa til meg…. «for å bli sånn som deg, så må du være gysla kreativ, du må finne noe annet å gjøre med den kreativiteten din, noe mer produktivt… noe mer fornuftig»…. han har jo rett…. for jeg overvåker det meste som skjer i kroppen, til en hver tid…. og leger har lurt på hva jeg tror jeg skal oppnå med den overvåkenheten… hmmm…. spør meg selv og innimellom…. men sant… ALLE får rett til slutt….. det har til og med legen min sagt.. og iflg. Dr.bergland (komiker) så er jo alle leger Guder🤷🏻‍♀️🤣. Men å ha kontroll det må jeg bare, også på det ukontrollerbare…. kanskje det er derfor jeg er så sykelig opptatt av blikk? Hmmm… hva tenker de nå? Hva mener de…. hm… jeg burde kanskje hatt en egen sånn klikker for «jeg liker deg» på bloggen her… bare for at alle kan bekrefte det…. tror nok bagasjen min har ført til at jeg trenger overdreven bekreftelse på det meste….  men altså hvem liker ikke å høre at du er bra, eller god nok eller….. jeg har fått min del av det motsatte i livet… og nå skal ikke folk synes synd om meg… sånn er det bare… livet er ett grusomt prosjekt……

Siden jeg er så overvåken så legger jeg merke til ting som i noen tilfelle ikke angår meg, eller overhører velmenende råd som kommer både direkte og indirekte til meg…mye er nok ment i beste mening…. ett kroneksempel på dette er nok setningen «nå må ikke du spise så mye»….. (personen (e) som har sagt dette har gjort opp for seg, og mere til)…. hm… hva er det det heter igjen….. sånne som bare vil deg vel…. Så må man jo som tjukkas differensiere hvem disse kommentarene kommer fra, de man er glad i, tilgir man i det uendelige, selv om ordene har satt seg i sjela…. dem som kommer utenfra… for jaggu er det nok av dem og….

Jeg får en overveldende følelse av å slå deg ned altså…… heldigvis er jeg gitt med en beherskelse som selv ville fått den mest beherskede mann til å dåne av misunnelse… ergo… jeg kommer meg alltid unna slike konflikter, om enn med et såret selvbilde med mye selvforakt… ..jeg lurer på hvordan verden hadde vært om alle hadde holdt sine velmente råd innabords…… altså vi har alle vært der…
Jeg kan nok også dele i øst og vest om min gode erfaring innenfor mange tema… men.. jeg mener jo bare godt…. kanskje jeg bare skal holde snavla neste gang… for jeg kjenner jo så godt igjen hvor provosert jeg blir!… men… la oss for all del snakke om elefanten i rommet….. og Dr. Wilhelmsen… nå gjør jeg det altså… nå er jeg kreativ❤️❤️❤️
Kategorier
Tjukka på tur

Stifinnere……

Å gå tur med Anne Berit ender alltid opp med hysteriske latteranfall, gode samtaler, kunstneriske fall, og ekstremt våte klær og sko…… ikke nok med det, vi ender alltid med å utfordre stiene… og gjerne stille oss spørsmålet om hvorfor stien ikke gikk der, eller hvorfor den ikke er lengre….I dag valgte vi nærturen, som ligger rett utenfor min husdør. Anekletten er en relativ kort løype, som kan forlenges gjennom speiderleiren. Og hvis du som oss er nysgjerrig på om det kan ha gått sti her eller der, blir den ytterligere lengre….. vi endte jo selvsagt opp med å forsere kratt og krattskog, tråkke i dyp mose og krype på knærne under og over busker og veltede trær. Kan trygt si at alle klærne trengte en real vask etterpå. Men det er jo det som er så gøy når vi er på tur…. vi er ikke redd for å tråkke utenfor stien… og om jeg skal si det selv, så er jeg en ypperlig stifinner…. om andre er enig i det, spiller ingen rolle, det viktigste er jo at jeg har rett og alle andre feil… vi kommer jo alltid frem🤣🤣🤣
I dag, som alle andre dager var det vått og glatt, og der er mine alfa-kvist advance sko et helt ypperlig supplement for at turen skal gå noe lettere. Har aldri hatt så gode sko før.  Temperaturen i dag var også perfekt. Litt sånn av og på med klær vær🤣
Vil si litt om klærne jeg har på meg i dag, og egentlig alltid ellers når jeg går slike turer. Jeg har oppdaget kanonbra sted på nett fitliving.no.
Her har jeg bestilt klær fra Twentyfour. Ikke nok med at de faktisk har klær opp i str 56, men det er god kvalitet, og rask levering. Og så er de kanonkule farger på. Buksene er Twentyfour sine Flåm Ls, de er fantastisk stretch i. Digger de. Jeg har også en kul chilirød Finse jakke. Jeg hadde anorakk før, men sverger selv til jakkene. Men det er jo en smakssak. Anbefaler uansett å sjekke ut siden til fitliving.no de har masse gode tilbud på Twentyfour sine produkter…. jeg har dessverre gått litt amok der…🤪🤷🏻‍♀️🤦🏽‍♀️
Anne Berit er også en ypperlig fotograf, så det var gøy å leke model for henne… eller for min egen del da, bildene blir jo  benyttet her på bloggen.
Bella var som alltid med på tur, og var enda mer tussete enn vanlig. Tror hun fikk ferten av ett eller annet, og gjennom skogen var hun helt på styr. Hun er glad i å prøve å fange fugler. Og jeg ler like mye av det hver gang…. det kjekkeste er selvsagt når hun får gå løst. Det er dessverre ikke alltid det lar seg gjøre. Det er noe jeg skulle ønske oss hundeeiere kanskje var flinkere til…å kreve egne områder for hundeslipp. Er så lei av å gå sånn halvveis nervøs, fordi jeg faktisk er usikker på om det er båndtvang, eller om jeg får kalt Bella inn raskt nok. Det er jo dem som blir helt hysterisk bare de ser en hund, og for all del, jeg respekterer i aller høyeste grad andres frykter…… men så er det nå en gang slik, at går du i skauen, så kan du møte bjørn……. og er du livredd hund, så redd at det er lammende, så finnes det treningssentre…. mulig jeg er frekk og setter ting på spissen…. men ja… hadde Hundeeiere hatt ett åpent egnet sted… så…. blir litt langt å kjøre fire mil for det, spesielt når jeg har naturen rett utenfor husdøra.
I dag var det skikkelig høst-stemning. Sol og nydelige farger, masse blader, og rett og slett vakkert. Er noe med det, høsten, som på en måte varsler om det uungåelige, at det kan være vakkert. Slutten på noe….. Jeg har alltid synes det er skummelt, og merker ofte at høst eller vinter bringer med seg mye nedstemthet og triste følelser. Det å få slike dager som i dag, det er ett stort energipåfyll. Det å se at tiden vi er i er vakker. Her og nå. Nyte nuet, som det så fint heter. Enda bedre å dele det i godt selskap. Anne Berit har en fremtredende positiv holdning, og er ofte flink å stille undrende spørsmål ved mine påstander å meninger. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg er påståelig! Da kan det være godt å møte noen som utfordrer deg på det, men på en undrende måte. Jeg er heldig, jeg har få men nære venner. Og de jeg har, setter jeg umåtelig pris på. Det er godt å ta den følelsen med seg også inn i høstmørke… i løpet av livet har mange kommet og mange har gått av mange årsaker, noen har rett og slett forsvunnet….. merkelig greie det der…. hvordan vennskap vokser og visner igjen. Heldigvis så vokser jeg videre jeg også.
Nei… vi kan konkludere med at høsten er en hærlig tid… både med og uten venner❤️
Kategorier
Tjukka på tur

Hvor langt er egentlig langt nok?

I dag merka jeg at dørstokkmila var ekstra lang. Men med en hund av rase Jack Russel/Dachs, så… sier det seg selv at jeg MÅ ut….selv om jeg absolutt har dager hvor jeg ikke klarer det….. men jeg kjenner og på følelsen «Dette orker jeg bare ikke»… når regner siper ned, som tynt regn som trenger seg inn gjennom de beste regnjakker, og man blir våtere enn havet…. da har man ikke mye lyst å stikke tærne ut… blåser det i tillegg (som det alltid gjør i Øygarden)… så kan man like gjerne skalke alle luker.
Men…så leste jeg ett innlegg hos Mentalhelse.no, som sa at bare ti minutter med naturopplevelse hver dag, kan være nok til å forbedre den mentale helsen ekstremt. Den settingen prøver jeg å koble inn, når været er som værst…
Noen ganger så er det vanskelig å komme seg ut fordi man må kle på seg…. men må man det? Kan man ikke bare gå med det man har på seg? I dag gadd jeg ikke skifte, så endte opp med å gå med jeans…. men i dag gikk turen på asfalt, så det gjorde ikke noe. Men våt ble jeg uansett…. men jeg har faktisk går utmarkstur i finbluse, penjeans, og ordinære joggesko…. bare fordi jeg fikk ett innfall av galskap (noe jeg skrev om i går). Min oppfordring…. Drit i klærne, så lenge du klarer bevege deg, ikke går med stiletthæler, og klærne tåler møkk, svette og regn… Go for IT! Hvis det er det som skal til for å få deg ut❤️❤️
Så over til hovedspørsmålet, hvor langt er egentlig langt nok? Igjen, 10 minutter forbedrer jo mental helse…. men på en av kystpassturene som går mot Gløvrebu, så står det skiltet «uansett hvor kort du går, så knuser du alle de som ligger på sofaen»…. og det stemmer jo… går man til postkassen, så har man faktisk gjort det…. og da har man jo beveget seg. Joda helsemyndighetene hevder at 30 min med fysisk aktivitet er med på å forbedre helse… men hvorfor sette seg slike mål, dersom man vet at man ikke mestrer det nå? For noen år siden, ble jeg slankeoperert. Jeg gikk ned kjempemasse, og løp maraton, milesvis hver dag…….. så ble jeg merkbart syk… og la på meg over halvparten av det jeg hadde gått ned…. Den personen jeg er i dag, klarer ikke de fysiske utfoldelsen som den jeg var da klarte. Jeg kan kun sammenligne meg med meg selv, og den jeg er i dag. Mange jeg kjenner, føler på skam og har triste og dumme tanker, fordi de ikke klarer å komme seg ut. De sammenligner seg med andre, som er mye mer fysisk aktiv…. det sier jeg er kjempetrist. For det er jo ikke sånn at jeg bor i en annens kropp?! Jeg kan ikke kjenne på den kroppen som andre har, ergo kan jeg aldri dømme, og aldri vite 100% hvordan de fungerer i sin kropp. Derfor er det så viktig at de mål man setter seg, er bygget for den man selv er, og ikke hva andre mener, tenker og synes er rett for en, for det kan ikke de vite! Jeg heier på en aktiv tilværelse, for ALLE! Hvor man uansett vektklasse, kan bevege seg fritt uten skam, og med mestringsfølelse for det man klarer! Man skal ikke skamme seg! Den følelsen er så ødeleggende, og er nok dessverre med på å ødelegge mange som har lyst å være aktiv….. fordi de føler de ikke presterer godt nok, sammenlignet med andre! Ser jeg gjentar meg selv mye her. MIN OPPFORDRING; sammenlign deg med deg selv nå! Ikke i fortiden, og ikke i fremtiden! Hvor er du nå? Hvordan er kroppen din nå? Gjør du det, kan kanskje dørstokkmila virke litt mindre! Og uansett hva du gjør, om du går tur eller ligger på sofaen fordi kroppen ikke fungerer? JEG HEIER PÅ DEG!
Bilder fra dagens tur❤️ 
Dørstokkmila kan være lang
Kategorier
Tjukka på tur

HYSJ- Eg treng….

Ok… nok en morgen med høyt støy og aktivitetsnivå….. Jeg har alltid vært ett B-menneske, men så fikk jeg barn…. og jeg fikk ekte barn, med ekte stå opp før fuglene får fjær barn, ekte jeg vil løpe over kroppendin barn, skal ha skal ha skal ha barn, la oss plage hunden barn, la oss se hva som skjer hvis vi kaster skiven på gulvet barn…. you Get the pic…. Noe så totalt mottsatt av meg… altså, jeg er en kaklehøne, og glad i prat. MEN MAS FØR JEG FÅR KOFEIN…. og du er …kremt, nei jeg er snill. Men altså disse morgenene, hvor bare alt er vanskelig, og maset starter før man får åpnet øynene. I dag vekka klokka til mannen meg klokka 0500, så ble jeg vekka 0535 av min datter som ville sove i senga mi, og det betyr bare en ting… nix mer søvn på meg… eller nå lyger jeg, for jeg sovnet jo, men våknet hubdreseogørten ganger, for hun skal ligge inntil meg… da mener jeg klistret på meg, så selv om jeg åler meg bort til min manns tomme plass…. så kommer iglen etter….Så er det vaksinasjonsdag på begge trolla i dag, så når klokken endelig ringte, ville ingen stå opp, og alle var redd… så brukte en god stund på å regulere ned frykt, puste… og gjenvinne kontroll, for å få på klær…..som heller ikke var bra nok. Min sønn skal ha strechy jeans, for ellers kan han ikke gå i spagat… hva søren skal han i spagat å gjøre???? Min datter skal ha rosa, for en hver pris, men i dag ble det ikke aktuelt… begge må ha vaksinevennlige klær… altså klær som er enkle å få av og på igjen…: 😰 pft…. allerede her gikk luften ut av ballongen min altså. Så var det å motivere og inspirere til å spise frokost, før JEG MÅ PAKKE SEKKER OG MATPAKKER OG DRIKKE… og lete etter forlatte bøker rundt om i huset, mens svetten hagler og stressnivået er like høyt som hos en sulten Kjerkeråtte….. Og alt dette FØR KAFFE!!!! 🤷🏻‍♀️🤦🏽‍♀️ Min mor sier alltid til meg…. «slutt å klag Henriette, det kommer en dag hvor du vil savne å ha en igle i senga, og hvor du har større  bekymringer enn manglende skolebøker og ladede cromebooker er»….. og det er nok helt sant… men akkurat nå….. skal jeg søren meg nyte kaffe og Pepsi Max… DET HAR JEG FORTJENT!

Kategorier
Tjukka på tur

Kvelden for seg selv

Som mor til to særdeles aktive barn, så kan kveldene noen ganger være ett fristed for hodet. Da må alt være stille. Skrur ikke på TV en gang, for jeg orker ikke lyd. Å ligge helt rolig å bare puste, og kjenne at jeg får roet meg ned etter en del timer med høyt lyd og aktivitetsnivå..: er alfa/omega for meg! I dag er en sånn kveld. Det har nok en sammenheng med langturen i formiddag… selv om den for så vidt gav meg energi…videre står jo det meste av husets aktiviteter på meg, herunder klesvask, hus-stell, matlaging, lekselesing (joda… Jostein chipper inn han og… i hvert fall i dag), matpakkelaging, sekk-pakking og å legge frem klær… hm… har jeg husker alt nå? Da er det å bare ligge flatt, å puste en fantastisk kjærkommen pause på kveldstid. Problemet med dette er jo at barna vokser til… for all del, alternativet ville jo vært grusomt og utenkelig, men…. sant… de vil jo og må jo få være lengre våken. Nå Har jeg vært så heldig at jeg i flere år har kunnet kastet min sønn til sengs klokka syv, så åtte….. og nå…..halv ni…. da mister jeg en del av den sårt tiltrengte pausen… liksom vi legger oss jo før andre har spist middag🤦🏽‍♀️ Klokka 2110, legger vi oss… siden Jossi må opp klokka 0500…. så disse avbrekkene blir det bare mindre og mindre av…. huff… jeg må vel bare nyte det mens jeg i det hele tatt kan… om noen år….. hjelp.. tørr ikke tenke på det en gang… da får man vel ikke søvn i det hele tatt, da kommer alle bekymringer krypende…. TENK NÅR DE BLIR 18😱❤️

Kategorier
Tjukka på tur

Jeg ER modig!

Jeg lider av alvorlig angst, blant alle diagnosene…. Dette medvirker til at det tidvis kan være vanskelig å gå tur alene, og i alle fall på nye plasser. Det å legge ut på langtur alene, er noe som krever ekstremt mye av meg. Det er noe som jeg kun gjør i ett spontant øyeblikk av galskap! I dag var en sånn dag. Sola skinner, det er nesten 20 grader,og ønske om å prestere er stort. I går da vi var på tur kjørte vi forbi Tjeldstø. Her starter en av de lengre turene i kystpasset, på nærmere 11km. 7.6 av disse går i utmark (kystlandskap), resterende er tilbaketuren på asfalt. Turen i seg selv er ikke særlig fysisk krevende, men for meg, psykisk…. er det som om å gå Besseggen to ganger. (Ja jeg har gått Besseggen altså, som tjukk ja!) Turen er en del av kystpasset, så jeg har gått den før, sammen med ungene. Men det er en tur jeg ikke går så ofte, ergo var gårsdagens forbikjøring, med på dagens motivasjon. Bella var også med, og gikk mye fritt. Jeg går ofte tidlig, for å unngå å møte mye folk. Jeg vet at det er beitemark enkelte steder, så jeg er veldig overvåken når jeg går. Turen tok 2 timer og 15 min. Synes ikke det var så gale for ei tjukkas. Men hadde ikke psykisk helse til å ta pause, så jeg gikk til jeg kom til veien, her byttet jeg sko. Er så mye enklere å gå asfalt med vanlige joggesko. Jeg trøkka kvikklunsjen i trynet, og småløp til bilen. I løpet av turen møtte jeg to mennesker… og en del dyr🤪 en mann som bygget glopper🙏🏻🙏🏻🙏🏻 (Jeg Elsker bidragsytere!), er så fantastisk å gå tur når de våteste partiene er dekket med flotte glopper! Og da jeg kom til bilen var det en annen mann som spurte om veien, han ville gå samme tur! Det var en superdeilig tur, selv om jeg er usikker på om jeg «overlevde» eller faktisk «mestret»…. to følelser jeg sliter med å skille! Det er jo liksom stor forskjell på å mestre, og å overleve…… men… det som uansett er helt sikkert er at jeg gjennomførte! Med alle mine kilo, og alle mine lyter! Og hurra for det!

Kategorier
Tjukka på tur

Noen av turene i kystpasset

Jeg har i år hatt gleden av å bli bedre kjent med en skjønn dame, Anne Berit. Hun inspirerte meg så til de grader i mars, til å starte på kystpasset. Egentlig liker jeg best å velge mine turer ut i fra dagsform og føre, men når man begynner med ett klipp… kan man jo like gjerne fortsette. Jeg har to barn sol går på skole, så da skolene ble stengt i mars, gikk det litt trådt med klippene. I juni kuttet mannen av seg fingrene, og da ble det også ett lite opphold. Men meg og Anne Berit har funnet tilbake til gnisten, og de fleste av turene har jeg gått sammen med henne. Jeg er ei dame med nokså for mange kilo, som i følge helsenorge skulle hatt store utfordringer med å utfolde meg fysisk på den måten jeg gjør. Det provoserer så til de grader at samfunnet vårt er bygget opp med ett stigma om at er du tjukk, så er du lat, spiser masse snop, og ikke minst dum. Dessverre er dette ord og tanker jeg har om meg selv, hver dag. Turene bruker jeg som ett avbrekk fra disse tankene. De gir meg motivasjon og gode tanker om at kanskje det stigmaet er feil? Jeg klarer jo å gå flere mil på tur, gjerne i bratt terreng. Joda, jeg puster og peser, svetter og noen ganger banner jeg, ja og ikke minst, livredd for at jeg kommer til å dø. Men jeg håper i hvert fall, at jeg på tross av mitt tjukke ytre, er en inspirasjon til aktiv livsstil, uansett vektklasse. At jeg viser barna mine, at å bevege seg er viktig. Og ja, vi har ofte både sjokolade og kjeks med på tur. Men er ikke det lov? Men vi har og med vann, appelsin, knekkebrød, matpakke, ja… det som kan friste taes med. Jeg er tjukk, men…. JEG ER IKKE LAT!  Bildene er fra en del av de 29 turene jeg har hatt til nå, kommer nok til å ha gått kystpasset to ganger, siden jeg nå hjelper min mann med å fylle opp sitt. To gode vennerBølgekraftverketFår enda ett hjul rundt magan

Kategorier
Tjukka på tur

Nautnes-Trollevann

Nautnes-Trollevann; En fin familietur på korte 3.5km. Turen går i greit terreng, man starter på asfalt, går over på sti ved hyttefeltet. Følte ikke at turen var særlig tung. Men mannen trengte klippet i kystpasset, så da måtte jeg nesten ofre meg litt

Kategorier
Tjukka på tur

Kystpasset 2020

Kystpasset 2020 er en samling bestående av 30 turer. Turene foregår i nye Øygarden kommune (Fjell, Sund og Øygarden). Turene går i variert og tildels krevende terreng. Oppstart var mars 2020, og man må fullføre innen mars 21. Jeg har til nå gått 29 av de 30 turene. Noen av turene egner seg å gå med familie, mens andre er best å gå med bare voksne. Distanse varierer også fra 2km til 10km.

Kategorier
Tjukka på tur

Tjukke kan og gå tur

Jeg har starta denne bloggen med tanke på andre aktive tjukke som føler at samfunnets holdninger og oppfatning av tjukke er feil. Jeg er ei aktiv dame, elsker natur og å være aktiv ute.
Jeg vil forsøke å skrive noen innlegg hver uke, med bilder fra turene jeg går.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.