tjukkapatur

Som nystartet blogger på jeg jo være litt frampå… by på meg selv….. noe som ikke samsvarer med meg … egentlig så liker jeg best å være usynlig…. tjukk og usynlig passer jo ikke helt sammen….. Men jeg lover en ting

Jeg kommer til å være ekte, meg, som oftest usminka med håret til værs. Bloggen kommer som dere har sett til å handle for det meste om turene jeg går, hvor de finnes, og hvordan det er å være tjukk, og tjukk på tur. Det kommer også til å være innslag som omhandler psykisk helse, noe som står mitt hjerte nært. Jeg er nok det man minst forbinder med en blogger. Jeg kommer til å ta opp ting som provoserer og inspirerer (håper jeg da). Rollen som to-barns mor, til barn med utfordringer. Til ufør syk mamma, og samfunnets oppfatning av det. Jeg tar nok opp ting som kan virke veldig utleverende, men på samme tid, blir dette som om jeg lar dere lese dagboka mi. Det dere kan vite om meg er -Dame snart 42, tjukk, elsker natur, elsker og frykter mennesker, er ufør, har to barn, er gift, er glad i å prate, men er kanskje litt redd for det også, siden jeg ha en lei tendens til å bare la tralten gå, for så å oppdage at jeg har skremt vettet av dem jeg snakket med…jeg tror jeg har litt selvinnsikt…… og kan litt om mye, og mye om litt…. Jeg har slitt med vektproblematikk hele livet, enten jeg har vært tjukk eller tynn. Det er lite som provoserer meg mer, enn når høyt utdannede mennesker, som kan mye teoretisk om ett tema (herunder vekt), men i bunn og grunn har null erfaring praktisk, utgir seg for å være eksperter på vekt. Så… ja tror det er det den kommer til å handle om. Jeg har allerede gått langt utenfor komfortsonen allerede… tatt kontakt med kjente, bloggere, radioreporter (kjellemann❤️❤️❤️) for å be om hjelp til å fremme bloggen. Uansett, jeg skriver for å få ut angst, frustrasjon, glede, sorg, energi… hele spekteret. Så får vi se om jeg blir ett blaff i sivet, eller om dette varer hele livet…. ohlala… se der ja… rime kan jeg og gitt❤️

Følelser er individuelle og hvordan man forholder seg til dem er ett valg……..

Spjeldsfjellet er for min del en kort og bratt tur. Ikke lang, ca 4 km, siden jeg går tur-retur eller opp/ned/oppigjen/nedigjen….. det er en del av kystpasset, og har nydelig utsikt egentlig 365 grader…. man kan se by-fjellene, sørover til Liatårnet (også en kystpasstur), Stord, nordover ser man Nordhordland, nordre Øygarden, Vindenes, og i vest er havet. En av de turene som jeg føler er kjappest å gå, for å få best betalt… med fin utsikt mener jeg. Av alle turer jeg går, liker jeg nok best de raske bratte turene. Da føler jeg at jeg får best treningseffekt, og har utsikten og glede meg til på toppen. Godt å føle at jeg mestrer, selv om kroppen er dvask, og jeg helst ville gått i dvale for en periode nå….. men… føler at dersom jeg slutter å gå, så gir jeg alle dem som mener jeg ikke kunne, rett…altså forstå meg rett, jeg går tur først og fremst fordi jeg liker det, og fordi med mine sykdommer, så trenger kroppen min bevegelse for å ikke stivne helt til…. men så er det disse fordømte fordommene da…. eller spøkelser.. alt ettersom…. Det er liksom slik at hver gang jeg går tur, så føler jeg at jeg slår ett knyttneveslag mot alle dem som indirekte sier at jeg ikke kan…. «jeg hører allerede hylekoret av motstandere skrike….er vel ikke noen som sier det»…. nei… folk sier ikke direkte at tjukke ikke kan gå tur… men den gjengse oppfattning av tjukke er jo at vi bare ligger å mesker oss med sjokolade, chips og fett….. altså….så hver gang jeg får gått en tur hvor jeg virkelig får brukt kroppen, så rekker jeg en stor midtfinger mot alle som hevder at fordi jeg er tjukk, så tilfredsstiller jeg deres oppfatning av meg… når jeg skulle starte denne bloggen, så googlet jeg litt… var liksom litt usikker, og vurderte litt navn frem og tilbake… i den forbindelse oppdaget jeg en hel verden med «sånne som meg» som faktisk «hiker», er svært fysisk aktiv, og elsker naturlivet….. så jeg skjønner liksom ikke helt hvor den holdningen om tjukke kommer fra…. hmmmm…. kom til å tenke på det…. i de aller fleste filmer blir jo tjukkasen fremstilt innenfor det stigmatiserende bildet…. Er det rart verden får fordommer? Er ikke få filmer jeg har sett… enten blir man totalt utelatt, eller fremstilt som en idiot, et overspisende fleskeberg, som aldri er helten, og aldri vinner…… mulig jeg tar totalt feil altså… men.. ja kommer foreløpig på en film som kanskje fremstiller tjukke på en halvpositiv måte… «Shallow hal»…. men selv der, ser man jo at Rosemary- spilt av Gwyneth Paltrow, eter mer enn de aller aller fleste… fremstillingen som selvsagt er komisk, er dog feil i de fleste tilfeller. Men… kanskje meg som overdramatiserer og ja.. kanskje bare det er meg.

Spjeldsfjellet var uansett nydelig i dag som alltid. Med vakre farger, og vakre meg! Men…. hvem sa egentlig at jeg ikke kunne……?

Fikk også en superposetiv boost av at Fatfronts egen theonlymarte har nevnt bloggen min❤️ Så da håper jeg at jeg ikke bare skriver ut i intet❤️

Should I stay og should I go…..

huskerFørste gangen jeg hørte det, hvor jeg prøvde å ikke virke såret……….. helt til jeg oppdaget at det ikke var meg de skulle snakke om…. selvsentrert som jeg er, tror jeg ofte samtaler dreier seg om meg…. kanskje det er derfor jeg så fort legger merke til om noen glor? For jeg legger merke til det meste som foregår rundt meg, har spisse ører som hører alt for mye, og en hjerne som tolker alt den vei jeg vil… om det er en fordel eller ULEMPE kan jo diskuteres… men overvåken… det er jeg… bare spør legen min…. han føler seg sikkert overvåket han og… siden jeg har klippekort..(les bonuskort)… jeg dukker rett som det er opp på kontoret, bare for å undersøke. Jeg er den fødte hypokonder…. og som psykiater Ingvar Wilhelmsen (hypokonderklinikken) sa til meg…. «for å bli sånn som deg, så må du være gysla kreativ, du må finne noe annet å gjøre med den kreativiteten din, noe mer produktivt… noe mer fornuftig»…. han har jo rett…. for jeg overvåker det meste som skjer i kroppen, til en hver tid…. og leger har lurt på hva jeg tror jeg skal oppnå med den overvåkenheten… hmmm…. spør meg selv og innimellom…. men sant… ALLE får rett til slutt….. det har til og med legen min sagt.. og iflg. Dr.bergland (komiker) så er jo alle leger Guder🤷🏻‍♀️🤣. Men å ha kontroll det må jeg bare, også på det ukontrollerbare…. kanskje det er derfor jeg er så sykelig opptatt av blikk? Hmmm… hva tenker de nå? Hva mener de…. hm… jeg burde kanskje hatt en egen sånn klikker for «jeg liker deg» på bloggen her… bare for at alle kan bekrefte det…. tror nok bagasjen min har ført til at jeg trenger overdreven bekreftelse på det meste….  men altså hvem liker ikke å høre at du er bra, eller god nok eller….. jeg har fått min del av det motsatte i livet… og nå skal ikke folk synes synd om meg… sånn er det bare… livet er ett grusomt prosjekt……

Ok… nok en morgen med høyt støy og aktivitetsnivå….. Jeg har alltid vært ett B-menneske, men så fikk jeg barn…. og jeg fikk ekte barn, med ekte stå opp før fuglene får fjær barn, ekte jeg vil løpe over kroppendin barn, skal ha skal ha skal ha barn, la oss plage hunden barn, la oss se hva som skjer hvis vi kaster skiven på gulvet barn…. you Get the pic…. Noe så totalt mottsatt av meg… altså, jeg er en kaklehøne, og glad i prat. MEN MAS FØR JEG FÅR KOFEIN…. og du er …kremt, nei jeg er snill. Men altså disse morgenene, hvor bare alt er vanskelig, og maset starter før man får åpnet øynene. I dag vekka klokka til mannen meg klokka 0500, så ble jeg vekka 0535 av min datter som ville sove i senga mi, og det betyr bare en ting… nix mer søvn på meg… eller nå lyger jeg, for jeg sovnet jo, men våknet hubdreseogørten ganger, for hun skal ligge inntil meg… da mener jeg klistret på meg, så selv om jeg åler meg bort til min manns tomme plass…. så kommer iglen etter….Så er det vaksinasjonsdag på begge trolla i dag, så når klokken endelig ringte, ville ingen stå opp, og alle var redd… så brukte en god stund på å regulere ned frykt, puste… og gjenvinne kontroll, for å få på klær…..som heller ikke var bra nok. Min sønn skal ha strechy jeans, for ellers kan han ikke gå i spagat… hva søren skal han i spagat å gjøre???? Min datter skal ha rosa, for en hver pris, men i dag ble det ikke aktuelt… begge må ha vaksinevennlige klær… altså klær som er enkle å få av og på igjen…: 😰 pft…. allerede her gikk luften ut av ballongen min altså. Så var det å motivere og inspirere til å spise frokost, før JEG MÅ PAKKE SEKKER OG MATPAKKER OG DRIKKE… og lete etter forlatte bøker rundt om i huset, mens svetten hagler og stressnivået er like høyt som hos en sulten Kjerkeråtte….. Og alt dette FØR KAFFE!!!! 🤷🏻‍♀️🤦🏽‍♀️ Min mor sier alltid til meg…. «slutt å klag Henriette, det kommer en dag hvor du vil savne å ha en igle i senga, og hvor du har større  bekymringer enn manglende skolebøker og ladede cromebooker er»….. og det er nok helt sant… men akkurat nå….. skal jeg søren meg nyte kaffe og Pepsi Max… DET HAR JEG FORTJENT!