JEG KLARTE DET!!! 
30 turer gjennomført! 30 varierte, noen litt slitsomme, noen enkle turer! Herremåne så kry jeg er! Både over at jeg klarte det, ett mål som jeg egentlig ikke hadde satt meg. Jeg hadde bestemt meg for at om jeg klarte over syv, ville jeg være fornøyd. Så ble målet 29, for ikke om jeg skulle ta båt for å gå tur på en øy…. men…. jaggu gjorde jeg det og! Med angst så er de fleste turer som om man skulle gå i bratt motbakke, men sammen med Anne Berit, og noen ganger min mann og barn, så har det latt seg gjennomføre.
Noen av turene har jeg gått alene. Felles for dem alle, for meg, krever de planlegging og strategier, for å unngå den værste fryktrien. Det har jeg for det meste klart. Det har krevd mot, vilje, tårer, sinne, mye latter, og masse masse masse glede! Mye av gleden har jeg fått, fordi jeg hver eneste gang jeg går tur, motbeviser den negative holdningen enkelte har mot tjukke! Og DET digger jeg! 
Noen av turene har jeg gått alene. Felles for dem alle, for meg, krever de planlegging og strategier, for å unngå den værste fryktrien. Det har jeg for det meste klart. Det har krevd mot, vilje, tårer, sinne, mye latter, og masse masse masse glede! Mye av gleden har jeg fått, fordi jeg hver eneste gang jeg går tur, motbeviser den negative holdningen enkelte har mot tjukke! Og DET digger jeg! Selv om jeg nå har fylt opp mitt pass, kommer jeg til å gå mange av turene på nytt, både for å være med Jossi og fylle sitt, men også fordi jeg synes det har vært kjempespennende å utvide sine horisonter…. überkry!
Turen i dag gikk til Lerøy. En liten øy utenfor gamle Sund, helt sør i Øygarden kommune. Hit kommer man med båt, men med planlegging så lar dette seg gjennomføre på en flott måte. Man kan ta båten fra Klokkarvik, klokka 13, og retur klokka 16. Da har man tre timer til å vandre rundt på øyen. Turen rundt vannet er ca 2.8 km lang. 
Den går på asfalt, grus og sti. Stien er ikke merket, men man ser den godt om man følger GPS frem til selve stien. Spennende skog og skogsbunn,
og flott utsikt utover vannet. Når turen er gjennomført, kan man gå til Lerøy-fort. Vi fant en tunell som Russerene måtte bygge under fangeskap, 2VK
Fler av tunellene var murt igjen. Men den vi gikk gjennom ledet ned til ett kaiområde med flott utsikt mot Sund. 
Her rastet vi, før vi vandret litt rundt, og fikk tiden til å gå. Er man veldig rask til beins, når man båten som går i retur klokka 14, men vi valgte å bruke tid. En enkel, kort, men flott tur. Og for min del, en fantastisk avslutting på kystpasset.
Den går på asfalt, grus og sti. Stien er ikke merket, men man ser den godt om man følger GPS frem til selve stien. Spennende skog og skogsbunn, og flott utsikt utover vannet. Når turen er gjennomført, kan man gå til Lerøy-fort. Vi fant en tunell som Russerene måtte bygge under fangeskap, 2VKFler av tunellene var murt igjen. Men den vi gikk gjennom ledet ned til ett kaiområde med flott utsikt mot Sund. Her rastet vi, før vi vandret litt rundt, og fikk tiden til å gå. Er man veldig rask til beins, når man båten som går i retur klokka 14, men vi valgte å bruke tid. En enkel, kort, men flott tur. Og for min del, en fantastisk avslutting på kystpasset.
Og vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur. Lerøy var en vakker plass!
Jeg vil avslutte med å takke for de flotte tilbakemeldingene jeg har fått, både av kjente og ukjente. Det betyr svært mye for en amatørblogger, som over hodet ikke aner hva hun gjør på. Tusen hjertelig takk!
Det har hendt i livet at jeg har fått kommentaren «ja men alle tjukke er jo så blide»… og for å være ærlig, så vet jeg ikke om det er ett kompliment eller om folk bare behøver for å finne på noe å gi komplimenter for… altså at man så tjukk ikke kan få kommentaren, så pen du er, eller så kul du var i den kjolen… altså vet ikke jeg, men…føler at man av og til som tjukk skal passe inn i en bås…
(det finnes få ting som smaker så godt som iskald Pepsi Max i naturen)🤣… kjempekos, hvert fall frem til regnet kom.
Jeg har mange diagnoser, noen er mer plagsomme enn andre. I barndommen hadde jeg en traumatisk opplevelse, som førte til at jeg fikk barneangst. Dette medførte at jeg blant annet ikke turde å være alene hjemme, jeg kunne stå utenfor huset i flere timer å vente på mor og far, (dette var før SFO). Dette vokste jeg for så vidt av meg, men skal vi tro mine behandlere i dag, så regulerte jeg bare dette vekk med noe annet. Uansett hva, så hadde jeg ikke noen alvorlige plager siden, før jeg i 2004 begynte å få ekstreme smerter i magen. 
Starter dagen på ett møte. Men med god planlegging, var vi klar for en god kystpass-tur. Fjellparken-bildefjellet. En fantastisk tur for store og små. Vi parkerte i Bildøybakken. Herfra gikk vi opp til demningen, så rundt vannet. En tur på ca 6 km. Ungene var helt med i dag, så turen endte med mye knall, fall og latterkrampe. Bakken opp til selve demningen er temmelig bratt. 
Så her gjelds det å ta flere pauser, å avfinne seg med at små bein går lengre enn store. Når man går innover fra demningen er det lett terreng, mange glopper og godt merket. Det er ikke spesielt mye utsikt annet enn over til andre siden.
Men, det er vel en form for utsikt det også. Man kan velge flere løyper for å komme til postkassen. Når en går den løypen vi gikk, krysser man løypen som kommer inn fra Fjell festning. Den løypen har meg og ungene gått flere ganger. Da starter man ved parkeringen til Fjell Festning, deretter går man 2.6 km på asfalt, før man tar av og går i utmark. 
Felles for alle løypene er at de er godt merket. Ettersom vi gikk rundt, så kom vi opp på høyden. Der får man betalt med nydelig utsikt. 
Og i strålende vær lot det seg gjøre å spise bolle ute. 
Turen egner seg for alle i alle aldre, men man skal være klar over at gjørme er glatt. Min mann lå langflat, så alle fikk latterkrampe. 
Rett og slett en super tur for alle. 
Det var så hyggelig å bli invitert ut i speiderleiren. Det er ca 1 km i utmark. Fantastisk plass for alle. Det var så kjekt. Mannen hennes er aktiv i speideren og hadde laget en ekstra sitteplass, gjort opp bål. 
Så her ble det pølsegrilling og skillingsknuter på bål. Helt kanon plass. Med hengekøye, treklatring, og gapahuk. 
Så hele dagen har gått med på å være ute. Håper alle blir inspirert, er du dårlig til beins, og været tillater det..: så sett deg ut, utenfor huset. Om så du må bruke gåstolen… for det er nydelig å få med seg de siste stråler av d-vitamin inn i den mørke tiden vi går inn i. Ser at innlegget i dag består av veldig masse bilder, men det sies jo at ett bilde sier mer enn tusen ord, så da blir jo innlegget her på flere tusen ord🤪
Du kjenner sikkert til 
En ca 6km løype tur retur. Man får ett fantastisk skue ut i havet. Her har (turlaget mener jeg, men usikker) satt opp ei bu, hildringsbu.
Her man kan sitte og ta en pust i bakken. Selve skogstuo ligger på en liten knaus til høyre for denne bua på vei utover. I dag var lille troll på leir, så vi gikk uten henne i dag. Det betyr høy fart, ingen pauser, og jeg blir hengende som ett vått slips etter. Men er gøy det og🤷🏻♀️🤪 
Det er satt opp tau-rekkverk, men er man dårlig til beins, tror jeg man skal stå over. Dette var mannens 16 klipp i kystpasset. Jeg har fremdeles 29. Så den siste turen min skal taes denne uka.
(hekksaks, tre fingre… kjøttkake)….. var artig det… han husket Jossi, som den lattermilde fyren, som gjorde både dem og mottakende legeteam nervøse. Men sånn er Jossi, som oftest..
