Forfatter: Henriette

Jeg vil bruke dette innlegget på ei venninne av meg. Dette er ei venninne jeg har hatt siden 2014. Hun har vært der gjennom alle oppturer og nedturer. Hun er 110% til å stole på, og har alltid noen oppmuntrende ord på lur! Hun er ett ekte og godt menneske. Noen ganger tror jeg kanskje hun ikke er klar over det. Derfor vier jeg dette innlegget til henne. For i går oppdaget jeg en ny og ukjent side av henne. Jeg ble skikkelig overrasket!!! Åse May er En fantastisk lærer, og veldig kreativ. Jeg har sett mye av det arbeidet hun gjør med elevene i klassen, men akkurat dette har jeg altså ikke sett!

Hun tegner flotte tegninger med oppmuntrende tilrop! Jeg ble skikkelig overrasket og har allerede krevd (les bedt på mine knær) om ett bilde.

Her er bare noen av de flotte bildene hun har laget, men bildene er screenshots, og jeg har fått tillatelse til å dele i dette innlegget.

En stk sure-klipp og en solskinnsklipp….

Saltskohavn er en idyllisk plass, kan minne veldig om saltkråkan. Spredt hyttebebyggelse, som ble satt opp under krigen kunne en av Hytteeierne fortelle. Det er ingen veiforbindelse, men det er flere stier. Vi fulgte stien som går fra Våge. Og dette var tydeligvis turdagen, for vi møtte haugevis av folk. Turen går i Ok terreng med noen glopper, men det er mange våte og gjørmete partier. Så gjelds å ha gode sko/støvler. Selve turen er ikke spesielt krevende, forutenom når man har med sinte barn…. da kan det ta litt ekstra tid. Det finnes en sti som går opp til Kirkeveien (Larslivannet), men den valgte vi absolutt ikke å ta i dag. Når man kommer frem er det ett ypperlig sted for avslapping, utsikten er upåklagelig, og en ser rett i innseilingen til Bergen (nordleden). En svært idyllisk plass. 

Ergo kjørte vi hjem med ungene, og bestemte oss for å bestige Vikåsen.

Dette er også ett kystpassklipp. Vi parkerte ved parkeringsplassen som ligger ved veien mot Turøy. Denne stien er helt enkel, svært lite kupert, godt tilrettelagt for alle. Mye er nok fordi denne stien også har en avstikker mot det populære og barnevennlige Pardalsmyra. Når vi nådde Vikåsen, klippet mannen inn, og vi bestemte oss for å forlenge turen. Vi gikk ned elveleiet og opp Jurfedhaugen før vi gikk ned på Turøyveien som vi fulgte tilbake til bilen. Dette er en litt mer kupert tur, spesielt ned fra Vikåsen via elveleiet. Det gjelds å ha tungen bent i munnen. Ellers er godt betalt med nydelig utsikt på toppen av Jurfedhaugen. Turen ble ca 5km. Men i strålende være og i godt selskap av mannen fikk jeg ned stressnivået og skuldrene. Så da er det bare å finne roen på sofaen igjen.

Verdensdagen for psykisk helse har blitt markert landet og verden over.

Oh what a day…..

Dagen starter med gråvær, men vi var fast bestemt på at to klipp skulle innhentes. Så to korte løyper stod på planen.

Vi startet helt Nord i Øygarden i dusk regn. Turen gikk til Rubbegarnståna. En relativt kort tur, i lett terreng. Her har Grendalaget gjort en god jobb med å lage flotte glopper over de våteste partiene. Dog er det mye gjørme, spesielt de siste 15 meterne ned til selve klippet. Ute på tåna er det helt fantastisk utsikt. Dette er også ett ypperlig fiskeeldorado. Tror jeg talte 8 fiskere da vi var der. Mannen var fornøyd, og vi hastet videre med to halvsinte barn🤪 vi valgte kystløypen tilbake, noe som gav nydelig utsikt mot nord-Hordaland, Askøy og byfjellene. Turen var korte og enkle 3.5km. Denne egner seg for de aller aller fleste, så lenge man har godt skotøy. Hunden ble godt plassert i bagasjen og vi hev oss rundt hjørnet til neste tur.

Gløvrebu er en magisk tur for store og små. Den starter ved gravplassen til Hjelme Kirke. Man går på grusvei ca 100 meter, før stien begynner. En godt opptråkket og merket sti. Her er mye å se på utenom den flotte naturen. Det er troll, og oppmuntrende ord langs store deler av løypa. Når man kommer frem har man selve «rosinen i pølsa», sprekken i fjellet. Den kan man gå igjennom og komme rundt på baksiden av skogen. I tillegg er det laget en Trollskog ved selve rasteplassen. Helt fantastisk nydelig utsikt, og flott tilrettelagt for grilling, bålkos og hvile.

Gløvro (sprekken i fjellet) er fantastisk spennende å g igjennom. Den er temmelig smal på slutten, så man bør ikke ha klaustrofobi. Ungene mine elsker å løpe igjennom, men i dag valgte vi å stå over. Bildene fra selve sprekken er hentet fra en tidligere tur. Ungene bar preg av at denne høstferien har bestått i å gå turer hver dag. Været var heller ikke på vår side.

På vei hjem ble meg og minitrollet invitert ut i speiderleiren. Da sprakk skydekket opp, og solen tittet frem. Så lunsjen ble fortært ute. Etter disse turene er det svært lite som kan måle seg med bål-grillet pølse. Minitrollet koste seg med bål, disse, og lek.

Tjukke profilerer en dårlig livsstil…….

smak litt på den… så hvis jeg tar ett bilde av meg selv, så må jeg ta ansvar for en dårlig livsstil hos dem som ser det? At jeg fremmer en usunn livsstil? Synes det er noe begredelig ved hele det tankesettet. Hvis man følger flere av de bloggerene som har noen kilo for mye, er tilbakemeldingene fra enkelte trangsynte neandertalere, at de profilerer en usunn livsstil! Nok en gang må jeg bare si at naive lille meg ikke kan fatte hvordan noen kan hevde at man ved å ha en kropp, fremmer en livsstil som ikke er forenelig med å leve…Jeg klarer ikke ta inn over meg at noen hevder at, fordi jeg er tjukk, er ett dårlig forbilde for andre mennesker. At fordi jeg eller andre som blogger, skal ta ansvar for andres valg, livsstil, sykdomsbilde, helserisikoer… jeg skjønner det virkelig ikke.

Da har mannen fått klippet inn Dethloffhytta. En kjapp tur før regnet kom, i det vakreste av vakre Øygarden. Turen ligger nord i Øygarden kommune. Man tar av ved Rong senter, og kjører til Ono (mener jeg det heter). Turen består av magiske fjellformasjoner, hvor en tydelig kan se spor av vannets kraft. Det er vakre farger, flotte klipper, og mye hav så langt øye kan se. Jettegryter finnes også, men de kan være vanskelig å oppdage om en ikke vet hvor de er. En veldig populær tur for familier, siden turen ikke er spesielt krevende. Den egner seg for de aller fleste, uansett hvilken kondis man har. Men en bør ha tursko som egner seg for berg og sti. Man kan velge flere løyper, men jeg har bare gått to av dem. I dag gikk vi kortkløypa som er ca 3.5 km t/r. Denne kan en gjøre lengre ved å velge en kystløype, som gjør distansen ca 8 km. Ettersom mannen har jobbet med trappa store deler av dagen, og vi får middagsgjester ble det den korte. 

Ungene elsker denne turen, mye fordi den er kort og lite kuppert. Så det var ikke vanskelig å få de vekk fra x-box og switch.

Tall, og konsert tur for min del. For mens alle andre er opptatt av hvor de setter føttene, er datteren opptatt av å telle til 1000, og å komponere sanger. På returen hadde hun konsert… med sangene «love you for ever», «love you for better», «vinger flyr», og «bro-sang»…… hun har i hvertfall fått med seg at mange sanger handler om kjærlighet, og ikke minst, at vinger faktisk flyr….. helt konkret… men for henne gjorde dette turen kortere… noe som kanskje kan være bra. Hun har i hvert fall arvet min kreativitet. Gutta løp fremst, og spesielt imponert over sønnen i huset, som bare kjørte på og leder toget. Heldig med været var vi også, slapp unna regnet. En flott tur, med flott natur, som anbefales på det sterkeste.