Gikk meg en tur i går. Det ble en av de turene jeg pleier å gå når været ikke er helt perfekt. Det vil si, været var deilig. Kald og krise luft, men skikkelig glatt. Når jeg går sånne turer, som ikke krever at øynene alltid er konsentrert får jeg mange rare tanker. Heldigvis vet jeg ar av de 165000 tankene man tenker i løpet av en dag, er bare 5% realistiske eller rasjonelle tanker. Men uansett.. «Jeg tenker, derfor er jeg- Cogito ergo sum » var det en kjent tenker som en gang sa (Descartes)
Vel…
Jeg kom til å tenke på hvor mange idioter man må forholde seg til i løpet av livet. Altså jeg vet at min oppfatning av idiot er basert på min egen vurdering og oppfatning av mennesker, i gitte situasjoner. Så ergo, er dette min personlige oppfatning. Dessuten må vi ikke glemme at alle har forskjellige personligheter. Du spiller en rolle ute, en rolle hjemme, en rolle på jobb… og så videre! Dermed er den personen jeg møter, en rolle vedkommende spiller overfor meg. Da er det mulig at min oppfatning av personen er konkludert ut i fra personens rolle overfor meg, og ikke overfor andre….. uansett… det finnes ufattelig mange toskete mennesker. Noe av det værste med dette, er at jeg ikke kan gjøre noe som helst med det… jeg må faktisk bare forholde meg til at jeg tidvis er omgitt av idioter! I tillegg provoserer det meg så inniveldig at mange av disse idiotenes oppførsel ikke får noen konsekvenser. Det er ingen som må stå til rette for noe. Som idiot tar man ofte stor plass, og mener at man har rett til det. Man velger gjerne løsninger som går på tvers av normer og regler, men man behøver ikke bekymre seg, fordi man vet at man slipper unna… hver gang! Det kjenner kan få blodtrykket mitt til å skyte i været….
nei… heldigvis så er altså 95% av tankene tull og tøys.
Jeg finner at utfordringen med denne pandemien som nå pågår, er at flere av disse komplette idiotene har fått komme til live….
Jeg kan forholde meg til at man som menneske har forskjellige meninger og oppfatninger om hva som nå pågår. Det jeg ikke tåler er menneskers totale og usaklige grunner til å ikke følge myndighetenes pålegg!
Det er alt i fra utenrikspolitiske spørsmål om miljø og fattigdom, til andre alvorlige sykdommer og sykdomsforløp. I tillegg kommer hvordan pandemiene restriksjoner rammer økonomisk, og sosialt. Jeg kan være helt enig i at det er urettferdig! Det er urettferdig at folk mister jobbene sine, og at unge ikke kan være like sosial som før..(spørsmålet er vel egentlig om unge nå til dags er fysisk sosial)… jeg skjønner det er urettferdig! Men nå kan jo det norske folk få kjenne på den usikkerheten og urettferdigheten som kronisk syke på aap har! Når det for litt over ett år siden var fremme i media, var det så og si ingen som tok til ordet for denne urettferdighet … for den rammet ikke dem! Men denne pandemien, og dens pålegg… den rammer alle… uansett hvilken status eller økonomi! Sånn er det bare. Jeg sier som Professor og psykiater Ingvard Wilhelmsen sier… «vi må la myndighetene ta seg av dette»…. og vi må faktisk velge å stole på at de vil folkets beste! Jeg blir ytterst provosert over mennesker som hevder at denne pandemien ikke spiller noen rolle… fordi dem som rammes hardest likevel er gamle og skal dø…. helt ærlig…. er det dit samfunnet vårt ønsker å være? At verdien av deg som menneske synker dess eldre du blir? Skam dere… skam dere skikkelig. Å behandle dem som har bygget opp den rikdommen du drar sånn nytte av i dag på en så uverdig måte! Skam dere!
Dette skremmer vettet av meg! At vi er blitt så ufattelig egosentrisk og selvsentrert at vi faktisk ikke bryr oss om våre medmennesker… men helt ok…
La oss åpne samfunnet helt opp….. med ett krav…. alle som er i mot disse restriksjonene kan signere på deres mening, og si fra seg all rett til nødvendig helsehjelp! Så kan vi andre leve som vi gjør nå! Da vil vi muligens få naturlig seleksjon av idioter… men der kommer vi nok aldri… fordi helsemyndighetene også ivaretar idioters helse!
Nå skal jeg sette meg godt tilbake i stolen, prøve å puste, og tenke positive tanker….videre inn i helgen❤️
Jeg har hatt en pause. Pause fra veldig mye. Blant annet det å skrive her. Jeg kommer nok ikke til å skrive så intenst som før. Selv om det fremdeles er mye som både provoserer og irriterer. Jeg kommer nok til å skrive de gangene noen prøver å bruke hersketeknikk for å munnkneble meg. Jeg kommer til å si i fra når noen oppfører seg dårlig! Jeg kommer til å fremme tjukkes rettigheter til å være seg selv! Men jeg kommer også til å fremme rettferdig behandling av alle mennesker, og ikke minst barn! Mobbing og ekskludering er ikke greit på noen måte! Tror dessverre mange ikke helt tar inn over seg, sin egen oppførsel. Føler at samfunnets holdning til hverandre har inntatt en sosiopatisk holdning… DEN vil jeg til livs! Men, uansett hvor mye jeg lar meg irritere, eller provosere…. så kommer helsen først. Akkurat nå, har jeg nede-tid! Kroppen og hodet fungerer ikke. Sånn er det ofte med meg. Jeg har perioder hvor jeg gir alt, og så bare er jeg tom. Hvor kroppens ligamenter hyler, hvor hodet forsvinner inn i en mørk bommulsverden. De periodene må jeg rett og slett stenge ned. Og kun puste, overbevise meg selv om at det tar slutt, at det blir bedre.
