Måned: oktober 2020

Som person er jeg en svært lite rolig. Inni meg skifter tankene raskt og jeg glemmer ofte fort hva jeg holder på med. Jeg kan begynne å rydde ett sted i huset, men ende opp med å gjøre noe helt annet, ett annet sted i huset. Jeg kan starte en samtale, og miste tråden i det jeg sier. Er det flere til stedet, aner jeg som oftest ikke hva jeg snakker om…. jeg tror jeg er flinkere å formulere meg skriftlig enn verbalt… men aner egentlig ikke…. Veldig merkelig greie. Jeg glemmer avtaler hvis jeg ikke skriver de ned, jeg har alarmer på for å huske det jeg må huske, og så har jeg litt rutiner, men selv de skifter fra dag til dag. Jeg er ekstremt kreativ, og kan finne på ting som ikke vil la seg gjøre. Jeg kan tro at de tingene jeg planlegger, er superenkle, for så å oppdage at de faktisk er mye vanskeligere enn jeg noen gang hadde forutsett. Humøret mitt skifter fortere enn Northug på motorveien, og sinnet mitt er værre enn en atombombe, men er absolutt ikke langsint. Gir du meg 10-min så har jeg glemt hva jeg var sint for. Jeg har en overdrevent utviklet empatiske evner, hvor jeg gir dyr egenskaper de ikke har…. jeg sier tilgi meg hver gang jeg kverker en flue, eller en veps…. men klegg…. da inntar jeg en sadistisk side, som ville fått selveste Hanibal Leckter til å være sprekkeferdig av stolthet. Klegg er en uting… verdens mest unyttige og plagsomme dyr, en skam for koloniseringen av kloden… … men uansett… altså.. jeg gir selv de følelser…. jeg blir som ett lite barn, ser for meg mammaen og pappaen stå å gråte over den lille fluen sin…. sammen med de hundrede og ørten tusen søsken…. sammen synger de sangen zumzum for å markere enden av ett summende liv, mens de planlegger en blodtørstig hevn, sammen med kleggen…. ser de for meg… som sånne små militante individer på ett kontor, hvor de planlegger neste angrep… ergo er høsten en veldig fin tid, når man vet at sånt tankekjør blir mindre av… men ja… og jeg lurer på hvor barna tar det fra… det rare er at jeg har giftet meg med verdens mest rolige mann. Som jeg nevnte i går, så rolig at det til tider kan være dypt provoserende…. han er en sånn mann som kunne falt utenfor ett stup og sagt at dette går så bra så… og smilt og ledd, mens meg…. uheeee splatt…. Her i huset skifter vi feks kjønn hver gang høst-forkjølelsen banker på døren. Det sies jo at menn tror de skal dø, legger seg ned og får alle andre til å puse og stelle med dem…… ikke Jostein… men MEG! Jeg er hysterisk når jeg får feber…… til folk rundt meg sin store frustrasjon, forståelig nok…. husker jeg var på legevakten en gang jeg følte meg skikkelig dårlig, pulsen var 111… og som hypokonder har jeg full kontroll på hva den pulsen min skal være, sånn ca til en hver tid… (legen min sitt store problem)…. det var en kvinnelig lege, og jeg påpekte dette, at den var høy… hun såg på meg og svarte … « åh HERREGUUUUUUUD…. du er forkjøla»…. endte med at jeg bøyde hode i skam, som en mann…. og gikk hjem under dyna… Jossi tar sånt med knusende ro….. han ble lagt inn med mistanke om hjernehinnebetennelse…… og kjørte selv til legen og hjem….. selv med forbud fra legen… merkelig at han kan ha gifta seg med ett sånt hysterisk kvinnemenneske som meg…. men så gir det han sikkert en god latter og, innimellom….. kremt…. nå må jeg scrolle tilbake, for jeg har mistet litt tråden i hva jeg egentlig skriver om… 

Veten og Bestemortreet  i strålende sol, og 18 grader… wow… for en fantastisk tur, enda en gang.

Veten er det høyeste fjellet i Sund med sine 285m oh. Går man fra Førde, så kan man stikke innom Bestemortreet. Så slår man to kystpass-klipp i en smekk. Turen egner seg for alle, og mine barn elsker å gå, det vil si… de elsker å løpe ned igjen… opp er så som så…. fra Førde er det grei stigning. Jeg vet man kan gå fra flere forskjellige steder, og mange gjør en dagstur av det, og krysser av Vorlandstua også. Men siden vi har tatt den for seg, så gjør ikke vi det. Kanskje en annen gang sa mannen, når jeg ymtet frempå at jeg hadde lyst å prøve å gå til Randifjell en gang. Går en i ett Ok tempo tar ikke turen så lang tid, men vi må ta høyde for de to trolla, så vi bruker vel 1.5 -2 timer tur/retur. Men det var jo artig å møte folk på vei ned som påpekte at «det var litt av en fart det var på deg»…. lo litt inni meg da. Jeg prøvde å ta igjen barna som hadde gått i forveien, siden de ikke gadd stikke til bestemortreet.

Turen gir ett fantastisk skue ut i havet, til byfjellene, Stord, Nordhordland, ja egentlig kan man bare si at på toppen er det utsikt i alle retninger.
Jeg får ofte skryt over hvor flinke barna mine er.

Her kan jeg si meg helt hundrede prosent enig. De er helt RÅ! Men når det er sagt, så kommer det ikke gratis. Vi må som oftest dra de med oss. Vår familie er ikke noe unntak når det kommer til moderniseringsregimet med iPad,switch,mobil,x-box,…og what not….

Jeg lærte på kurs, at det er faktisk bare å si… «her er det meg og pappa som bestemmer, så går du ikke tur så blir det ingen spilling i dag»….. de blir sur, og klager, men de blir med. Vi sørger også alltid for at vi har noe digg i sekken. Det kan være alt fra kjeks til sjokolade. Og husk ALLTID DRIKKE! Glemmer du drikke blir det krig… det kan jeg garantere. Tilpass også turene ut i fra barnas evner. Mine er godt vant, så de går gjerne i to og tre timer. Ta pauser etter behov, min sønn løper gjerne oppover, mellom sine egne pauser. Datteren min er heller en som går inn i sin egen boble, synger og leker, før hun oppdager at vi er ett stykke fremme. Uansett, når man har med barn på tur, uansett om de er vant eller ei, så forvent litt suring, krangling, trening, knall og fall, litt blo, litt våte klær… ja…. Alt som kan gå galt, vil gå galt…. sånn ca… og med den holdningen blir jeg som oftest postitivt overrasket🤣🤣🤣

I dag kunne det gått virkelig gale, hunden vår snuste på en huggorm… men heldigvis oppdaget vi det før den bet. Det er vel eneste ulempen med å gå tur… man kan møte ulv…og akkurat huggorm og flått er jeg ganske redd. Altså jeg er ikke redd for å møte på huggorm, men jeg er redd for å se den for sent. I og med jeg er hypokonder og kan overtolke mye, så er jeg redd 113 hadde fått mye å gjøre om jeg ble bitt…. har et bekjent familiemedlem som også er veldig glad i skau, hun ble bitt i sommer. Hun satt seg bare ned, slappet av, og gikk videre… kan ikke fatte at det er mulig å forholde seg såååå rolig. Altså hallooooo… man kan dø… i hvertfall i mitt hode… så nei.. akkurat det tenker jeg en del på når det er sommer og sol, eller for den saks skyld høst og 18 grader.

På returen stakk vi innom butikken som er kåret til Norges beste butikk, på Spar-Steinsland. Her møtte vi tilfeldigvis på en av ambulansesjåførene som hentet Jossi på forsommeren…(hekksaks, tre fingre… kjøttkake)….. var artig det… han husket Jossi, som den lattermilde fyren, som gjorde både dem og mottakende legeteam nervøse. Men sånn er Jossi, som oftest..

Min rake motsetting, tar lett på det meste, uredd, og ler av fare… til min store frustrasjon til tider, men når det er sagt… tenk hvor fæl verden hadde vært hvis alle var som meg… tjukk og sur… med fugl i bur, ut på tur.

Nei… men Veten dere… anbefaler den altså.

God tur❤️

I dag er det den store snopedagen i mange hjem….. så tenkte at i dag starter vi med SKAM…. en skummel og farlig følelse

Som nystartet blogger på jeg jo være litt frampå… by på meg selv….. noe som ikke samsvarer med meg … egentlig så liker jeg best å være usynlig…. tjukk og usynlig passer jo ikke helt sammen….. Men jeg lover en ting

Jeg kommer til å være ekte, meg, som oftest usminka med håret til værs. Bloggen kommer som dere har sett til å handle for det meste om turene jeg går, hvor de finnes, og hvordan det er å være tjukk, og tjukk på tur. Det kommer også til å være innslag som omhandler psykisk helse, noe som står mitt hjerte nært. Jeg er nok det man minst forbinder med en blogger. Jeg kommer til å ta opp ting som provoserer og inspirerer (håper jeg da). Rollen som to-barns mor, til barn med utfordringer. Til ufør syk mamma, og samfunnets oppfatning av det. Jeg tar nok opp ting som kan virke veldig utleverende, men på samme tid, blir dette som om jeg lar dere lese dagboka mi. Det dere kan vite om meg er -Dame snart 42, tjukk, elsker natur, elsker og frykter mennesker, er ufør, har to barn, er gift, er glad i å prate, men er kanskje litt redd for det også, siden jeg ha en lei tendens til å bare la tralten gå, for så å oppdage at jeg har skremt vettet av dem jeg snakket med…jeg tror jeg har litt selvinnsikt…… og kan litt om mye, og mye om litt…. Jeg har slitt med vektproblematikk hele livet, enten jeg har vært tjukk eller tynn. Det er lite som provoserer meg mer, enn når høyt utdannede mennesker, som kan mye teoretisk om ett tema (herunder vekt), men i bunn og grunn har null erfaring praktisk, utgir seg for å være eksperter på vekt. Så… ja tror det er det den kommer til å handle om. Jeg har allerede gått langt utenfor komfortsonen allerede… tatt kontakt med kjente, bloggere, radioreporter (kjellemann❤️❤️❤️) for å be om hjelp til å fremme bloggen. Uansett, jeg skriver for å få ut angst, frustrasjon, glede, sorg, energi… hele spekteret. Så får vi se om jeg blir ett blaff i sivet, eller om dette varer hele livet…. ohlala… se der ja… rime kan jeg og gitt❤️

Følelser er individuelle og hvordan man forholder seg til dem er ett valg……..

Spjeldsfjellet er for min del en kort og bratt tur. Ikke lang, ca 4 km, siden jeg går tur-retur eller opp/ned/oppigjen/nedigjen….. det er en del av kystpasset, og har nydelig utsikt egentlig 365 grader…. man kan se by-fjellene, sørover til Liatårnet (også en kystpasstur), Stord, nordover ser man Nordhordland, nordre Øygarden, Vindenes, og i vest er havet. En av de turene som jeg føler er kjappest å gå, for å få best betalt… med fin utsikt mener jeg. Av alle turer jeg går, liker jeg nok best de raske bratte turene. Da føler jeg at jeg får best treningseffekt, og har utsikten og glede meg til på toppen. Godt å føle at jeg mestrer, selv om kroppen er dvask, og jeg helst ville gått i dvale for en periode nå….. men… føler at dersom jeg slutter å gå, så gir jeg alle dem som mener jeg ikke kunne, rett…altså forstå meg rett, jeg går tur først og fremst fordi jeg liker det, og fordi med mine sykdommer, så trenger kroppen min bevegelse for å ikke stivne helt til…. men så er det disse fordømte fordommene da…. eller spøkelser.. alt ettersom…. Det er liksom slik at hver gang jeg går tur, så føler jeg at jeg slår ett knyttneveslag mot alle dem som indirekte sier at jeg ikke kan…. «jeg hører allerede hylekoret av motstandere skrike….er vel ikke noen som sier det»…. nei… folk sier ikke direkte at tjukke ikke kan gå tur… men den gjengse oppfattning av tjukke er jo at vi bare ligger å mesker oss med sjokolade, chips og fett….. altså….så hver gang jeg får gått en tur hvor jeg virkelig får brukt kroppen, så rekker jeg en stor midtfinger mot alle som hevder at fordi jeg er tjukk, så tilfredsstiller jeg deres oppfatning av meg… når jeg skulle starte denne bloggen, så googlet jeg litt… var liksom litt usikker, og vurderte litt navn frem og tilbake… i den forbindelse oppdaget jeg en hel verden med «sånne som meg» som faktisk «hiker», er svært fysisk aktiv, og elsker naturlivet….. så jeg skjønner liksom ikke helt hvor den holdningen om tjukke kommer fra…. hmmmm…. kom til å tenke på det…. i de aller fleste filmer blir jo tjukkasen fremstilt innenfor det stigmatiserende bildet…. Er det rart verden får fordommer? Er ikke få filmer jeg har sett… enten blir man totalt utelatt, eller fremstilt som en idiot, et overspisende fleskeberg, som aldri er helten, og aldri vinner…… mulig jeg tar totalt feil altså… men.. ja kommer foreløpig på en film som kanskje fremstiller tjukke på en halvpositiv måte… «Shallow hal»…. men selv der, ser man jo at Rosemary- spilt av Gwyneth Paltrow, eter mer enn de aller aller fleste… fremstillingen som selvsagt er komisk, er dog feil i de fleste tilfeller. Men… kanskje meg som overdramatiserer og ja.. kanskje bare det er meg.

Spjeldsfjellet var uansett nydelig i dag som alltid. Med vakre farger, og vakre meg! Men…. hvem sa egentlig at jeg ikke kunne……?

Fikk også en superposetiv boost av at Fatfronts egen theonlymarte har nevnt bloggen min❤️ Så da håper jeg at jeg ikke bare skriver ut i intet❤️

Should I stay og should I go…..