Dagen startet med ett smell

Så var det tur da… egentlig hadde vi tenkt familietur i dag, men siden ungene var med venner, så unnlot vi å dra dem ut av leken. Følte meg eksepsjonelt snill som lot dem få bli hjemme… for det har faktisk hendt at vi har dratt med oss venner på tur også… med godteri er det merkelig hva man kan klare å få unger til å gjennomføre altså🤣 men jeg er av den oppfattelse at natur er superviktig! Det er ikke nødvendig å løpe, eller gå langt, men være ute… Sitte seg på en liten steinknaus 10 minutter unna veien..hjelper så mye! Det viser faktisk forskning fra høyskolen i Volda! Ta med matpakka og kaffekoppen og nyt solstrålene.

Turbloggen i dag blir nok kanskje litt kjedelig. For turen i dag, ble den samme som jeg gikk i går. Men i dag var gubben med. Jeg er litt sånn med ting jeg blir helfrelst på… da må jeg gjenta, til jeg er lei…. først da tar jeg pause. Dessuten følte jeg at jeg var absolutt nødt til å vise husbonden den flotte turløypa «jeg» hadde funnet. Siden det var sol i dag, så var det egentlig helt perfekt å gå. Men selvsagt i det vi satt oss i bilen, åpnet himmelens sluser seg, men heldigvis bare for ti minutter, for da vi startet turen sprakk skydekket opp. Dette er vel en av ulempene med å bo på Vestlandet… vi har sånn altmuligværdager. Og det var jo egentlig en sånn tur vi fikk også, selv om største parten ble forsert i flott høstvær.

Mannen var også svært imponert over det flotte arbeidet som de frivillige har gjort i løypa. Kan faktisk ikke få berømme slike ildsjeler nok altså!!! Så vi tok med oss noen plank å bar videre i løypa i dag også. Utfordringen med å gå med husbonden er at jeg som jeg har nevnt tidligere må løpe.., så jeg følte jo at lungene kom ut av kroppen i enkelte av motbakkene. Og kjeftet av meg i nedoverbakkene…. 🤣 Nei… turen var fabelaktig flott i dag også, og mannen var vel så imponert over løypa som meg. Så ut med noen av de andre kystpassløypene, og inn med denne.