Ok. Kanskje satt litt på spissen. Men nå har jeg gått på akkord med både hodet og kropp en stund. Jeg har presset meg selv. Selv om jeg faktisk elsker å være ute i naturen, kjenner også jeg på utmattelse og smerte. Som jeg har nevnt tidligere så har jeg AS/ Bechtrew. En skal da trene! Og aller helst skal man i hvert fall ikke være tjukk! Når jeg går å kjenner på alle disse formaningene, så presser jeg meg! «De skal ikle få si at jeg ikke prøver, at jeg ikke jobber for å holde dette i sjakk». Men så er det den utmattelsen…………… vi snakker ikke trett… vi snakker totalt utmattet…. sånn orker ikke løfte glasset…. Noen ganger klarer jeg å presse meg igjennom det også, med en indre monolog om hvor godt det er å trene, at jeg er tjukk feit og dum, at jeg må bevise noe, at jeg ikke har verdi om jeg ikke beveger meg….’og ikke minst… tenk på Bella….Så nå skal jeg bruke formiddagen på å rettferdiggjøre at jeg puster…. og kun det.
