Har du noen gang kjent på følelsen av å være flau? Sånn skikkelig flau…. sånn at det gjør sykt vondt i magen, og bare gulvet åpner seg flau?
Ok… den følelsen der… kan på en måte minne om skam…. en følelse jeg kjenner sykt godt til, og som styrer mye av livet mitt.
Skamfølelse er som jeg har sagt før, en av de destruktive følelsene som man har. Å kjenne på skam, er en medvirkende årsak til at jeg er syk.
Jeg har gjennomgått 12 års skolegang, pluss 4 år på universitet og høyskole…. hvor mobbing var en stor del av hverdagen…. hver dag. (Og bare det at jeg skriver om det her, bringer faktisk frem skamfølelsen i meg… for NEI… jeg er ikke ute etter sympati) Mobbingen er en stor del av årsaken til at jeg følelser skam. Det å på daglig basis få vite at jeg som menneske ikke var eller er god nok, enten det kom til utseende, mening, eller ordforråd (herunder min fantastiske verbale evne….) har gjort sitt til, at jeg i dag… skammer meg… jeg kan skamme meg over det meste, og særlig i samtale med mennesker jeg ser opp til, beundrer… eller som jeg mener har makt…. da er det spesielt vanskelig å være ærlig, og å stå på mine meninger. For…. det er noe med det, å si en mening, og stå for den…. Jeg kan nok ofte fremstå som en diffus vingleper…En som ikke har meninger, eller kanskje en som har meninger om det meste, og gjerne ytrer dem…. men i samtale med andre, må jeg smøre over. For jeg kan jo ikke la dem tro noe som helst om meg…
En av grunnene til at man føler skam, eller seg pinlig berørt er når andre forteller deg hvordan du bør/skal leve livet ditt. Altså, de bryr seg med! Joda, jeg er helt for at man kan få tips, men å fremme disse tipsene som den beste måten å leve på, eller å løse ett problem, er vel temmelig snerversynt. Det værste synes jeg er så profilerte kjendiser eller bloggere fremmer sin livsstil som løsningen på alle verdensproblemer. Det provoserer ekstremt. Altså, jeg er for å leve så sunt som man kan, ut i fra de forutsetninger man har. Det vil si, at klarer du å løpa ultraton og finner glede i det, ja så gjør du det, klarer du det ikke, nei, da finner du noe som passer for deg. Samme gjelder kosthold. «Ingen kan leve på grønn salat» (kokken i kaptein Sabeltann). Altså for all del, lev slik det egner seg for deg, å slutt å kommenter andres kosthold. Det fordummer dem som har ett sett kosthold. Med det mener jeg, at når noen til stadighet forteller meg, at det kostholdet jeg har er feil…. så er det underforstått at jeg er dum som ikke skjønner at de har rett….. Det er med på å nære oppunder det tydelige stigmaet som er om tjukke. For er det faktisk sånn, at vi som har noen kilo for mye, behøver flere velmenende råd om hvordan gå ned i vekt, eller hvordan spise sunnere, eller…. husker faktisk en legetime hvor jeg påpekte at «nå.. Nå er det faktisk DIN oppgave å få meg ned i vekt»… svaret forbauset meg litt… «ja men Henriette, dette tror jeg egentlig du kan mer om enn meg, så du vet nok sikkert best selv hvilke grep som må til» Ok… skal ikke si at dette var hellt ordrett, men dog… for nettopp det er faktum… vi som er tjukke, vet nok ekstremt mye mer om hvordan man kan gå ned i vekt… hvis noen spør meg hvor mange kilo jeg har gått ned i løpet av mitt liv, sånn totalt sett…. så tror jeg man med trygghet kan si at det garantert er over 200….så hvorfor skal noen da fortelle meg hvordan jeg skal og bør leve? Jeg er nok av den sarte sjel, kanskje en som lar meg provosere, og engasjere… men… på samme tid, så tror jeg kanskje alle lar seg provosere om man blir tråkket på tærne. Har jo vært eksempler på det også innenfor influenser verden…. hvis alle var like opptatt av å passe på seg og sitt, i stedet for å finne feil å kommentere på hos alle andre… så hadde kanskje samfunnet sett litt annerledes ut? Jeg tror dessverre det er en utopi å tro at kritikk/mobbing av anerledeshet vil forsvinne. Til det er mennesket som vesen, for maktsykt. Vi er veldig opptatt av å fremme oss selv, på den rette måten, og trekke frem feil hos andre. Vet at det er startet en kampanje som heter gleding… så … here IT goes; Den neste fremmede jeg går forbi, skal jeg si noe skikkelig fint til…😰😱 det blir en super utfordring psykisk for meg (som ikke liker folk🤣🤪, altså jeg liker, men… helst sånn på avstand) pluss at det er skummelt å si noe til noen fremmede, kan jo hende de blir sint… haha ler… jaja.. men uansett. Neste fremmede jeg møter skal jeg glede! Så skal jeg skrive om det her etterpå!
