Den siste tiden har jeg latt meg engasjere og provosere over ekstremt mange ting. Mange ting som jeg kan lite om, ting jeg kan litt, og mye om. Problemet mitt er vel bare at jeg ser rundt meg, og legger merke til at de fleste har ett brennende ønske og engasjement om at alle andre skal ta ansvar, at alle skal tilpasse seg dem, mens de selv har null forpliktelser. Det gjennspeiler seg for eksempel ved valg av ledere innfor skole/barnehage/fritidsgrupper. Alle har ett engasjement for at ledere/medlemmer skal bli valgt, at andre skal ta ansvar, men absolutt ingen vil Selv ta ansvar….. jeg skjønner meg ikke på dette. Jeg forstår virkelig ikke hvordan samfunnet så til de grader har gått fra å være et samfunn hvor vi innser at vi må tilpasse oss andre, til at vi forventer at alle skal tilpasse seg oss. Jeg legger merke til dette i media, i lokalsamfunnet, og i nære relasjoner. Et eksempel på en slik fraskrivelse, selvsagt helt satt på spissen….-jeg går inn på kjøkkenet, der ligger en sjokolade. Jeg aner ikke hvem som har kjøpt den, aner ikke hvordan den er kommet dit, men det gidder jeg ikke undersøke, for den ligger der. Da kan jeg spise den, med god samvittighet….. eller?
Her ville ansvarsfraskrivelsen totalt falle på at den lå på mitt kjøkken, ergo var tilgjengelig for meg. At noen andre hadde kjøpt og betalt den, spiller ingen rolle, for den lå jo på mitt kjøkken…..
Vi kan fort se dette blant unge i dag. Nærmeste eksempelet her er grottefesten i Oslo som gikk så galt. Og jeg unner ikke noen av dem som var der noe som helst ondt, og håper av hele mitt hjerte at alle blir friske. Dog… ansvarsfraskrivelsen startet med det samme, grotten var tilgjengelig, det var alt for lett å bryte seg inn…. ungdommer må få lov å feste, de har tross alt ikke fått feste de siste 6 mnd….. altså… hallo…….. hva skjedde, hva gikk egentlig galt med å kunne ta ansvar for våre handlinger?
Det kom nettopp en dom mot Bane nord, mener jeg det var, i forbindelse med en sak, hvor tre ungdommer hadde tatt seg inn i en jernbanetunnel, klatret opp på ett tog, og den ene tragisk mistet livet ved å komme borti en høyspent inne i tunellen. Det var høye gjerder inn mot tunellen, og det var varslet om at det var forbudt å ta seg inn…. likevel gjorde de det. Dommen sier at Jernbaneverket ikke hadde sikret nok, og heller ikke opplyst godt nok. Den dommen ble godtatt, som om ikke det var nok, vil de at Bane nord skal ha hele og fulle ansvaret for å ha forvoldet en annens død….jeg skjønner det ikke… jeg klarer bare ikke i det innerste av hjernen min å forstå at dette er en sak, hvor den fornærmede blir straffet…. altså hvis en tyv tar seg inn i mitt hus, og tilfeldigvis falt ett skap over vedkommende… hvem er da straffeansvarlig? Ofte når det kommer til unge og de dumme valgene de begår, blir det satt på «de er unge»… personlig får jeg ofte tilbakemeldingen om at «ku har vært kalv»…. altså mulig jeg er totalt blokkert mellom ørene altså… men….. hva skjedde, hvorfor har folk sluttet å ta ansvar?
Det kom nettopp en dom mot Bane nord, mener jeg det var, i forbindelse med en sak, hvor tre ungdommer hadde tatt seg inn i en jernbanetunnel, klatret opp på ett tog, og den ene tragisk mistet livet ved å komme borti en høyspent inne i tunellen. Det var høye gjerder inn mot tunellen, og det var varslet om at det var forbudt å ta seg inn…. likevel gjorde de det. Dommen sier at Jernbaneverket ikke hadde sikret nok, og heller ikke opplyst godt nok. Den dommen ble godtatt, som om ikke det var nok, vil de at Bane nord skal ha hele og fulle ansvaret for å ha forvoldet en annens død….jeg skjønner det ikke… jeg klarer bare ikke i det innerste av hjernen min å forstå at dette er en sak, hvor den fornærmede blir straffet…. altså hvis en tyv tar seg inn i mitt hus, og tilfeldigvis falt ett skap over vedkommende… hvem er da straffeansvarlig? Ofte når det kommer til unge og de dumme valgene de begår, blir det satt på «de er unge»… personlig får jeg ofte tilbakemeldingen om at «ku har vært kalv»…. altså mulig jeg er totalt blokkert mellom ørene altså… men….. hva skjedde, hvorfor har folk sluttet å ta ansvar?
Ett annet eksempel er en dom som ble avsagt i en sak jeg i bunn og grunn ikke har satt meg så mye inn i. Dog overskriftene sier at en mann er dømt for å holde igjen ett barn, etter å ha blitt terrorisert med «ring på spring». Med dette hadde han skremt vettet av alle de andre deltakerens i leken. Hvorvidt dommen er korrekt eller ei skal jeg ikke begi meg ut på, men vi har en tilsvarende erfaring i nære relasjoner. En familie som over mer enn to år har blitt terrorisert av en guttegjeng. Denne deler seg i to, hvor de via mobil kommuniserer. De ringer på i gjevn takt til de åpner. Den Guttegjengen som da sitter å følger med, sier i fra til de andre når de må løpe. Sammen med dette har de gjort hærverk ved å knuse vinduer, ødelegger blomsterbed, og om natten banke på ruter osv. Jeg bare undrer meg, hva ville skjedd om de som ble utsatt for dette tok affære, og holdt igjen ett av disse barna? Ville det blitt dom?
Jeg kan ikke skjønne at vi er blitt ett samfunn uten konsekvenser, hvor bedriten oppførsel applauderes, mens vi på samme tid skal prøve å kvitte oss med mobbing, jeg kan ikke skjønne hvordan vi som voksen fraskriver oss ansvaret om å gi konsekvenser for dårlig oppførsel. Hvor vi rettferdiggjør alt barna våre gjør med at det er rampestreker og lek, Gud forby den som prøver å stoppe dem…Vi har gått så langt at barna våre velger å gå på TV for å ha sex, fordi man ender opp som influenser med millioninntekt, og hva er det værste som kan skje… for ingenting har konsekvenser… for dem…
Hvordan har samfunnet blitt sånn at alt er alle andres feil….Dette kan gjelde på mange arena i livet, og argumentene faller ofte i fisk, for svaret jeg som oftest får når jeg diskuterer med slike er egentlig ett svada som ender opp med at «det passer meg ikke»… vell.. there you have IT…. Det blir som om jeg skulle skylde på alle andre for at jeg er tjukk… altså hallo. «butikkene selger snop… er ikke min feil at jeg kjøper det»…. 🤷🏻♀️🤷🏻♀️🤷🏻♀️🤦🏽♀️🤦🏽♀️🤦🏽♀️ Nei… i mitt tilfelle tar jeg det hele og fulle ansvar for hva jeg trøkker i trynet… den bakenforliggende årsaken…. hm… det kan vi diskutere, men det bunner og grunner på at det er mitt ansvar…. jeg avslutter med noe av det flotteste en amerikansk president noen gang har sagt;
«Ask not what your country can do for you – ask what you can do for your country,” -J.F. Kennedy
