En stk sure-klipp og en solskinnsklipp….
Det er ikke alle dager, eller turer som går like bra. Saltskohavn er en kort tur, og siden barna har vært supersterk hele høstferien, så tenkte vi å avslutte med noe lett….. den gang ei….. ungene satt seg fullstendig på bakbena… så turen ble en suretur…. men…. «Når du er sur, er den beste kur, å ta seg en tur»….. så vi fikk de da med oss.
Saltskohavn er en idyllisk plass, kan minne veldig om saltkråkan. Spredt hyttebebyggelse, som ble satt opp under krigen kunne en av Hytteeierne fortelle. Det er ingen veiforbindelse, men det er flere stier. Vi fulgte stien som går fra Våge. 
Og dette var tydeligvis turdagen, for vi møtte haugevis av folk. Turen går i Ok terreng med noen glopper, men det er mange våte og gjørmete partier. Så gjelds å ha gode sko/støvler. Selve turen er ikke spesielt krevende, forutenom når man har med sinte barn…. da kan det ta litt ekstra tid. Det finnes en sti som går opp til Kirkeveien (Larslivannet), men den valgte vi absolutt ikke å ta i dag. Når man kommer frem er det ett ypperlig sted for avslapping, utsikten er upåklagelig, og en ser rett i innseilingen til Bergen (nordleden). 
En svært idyllisk plass.
Og dette var tydeligvis turdagen, for vi møtte haugevis av folk. Turen går i Ok terreng med noen glopper, men det er mange våte og gjørmete partier. Så gjelds å ha gode sko/støvler. Selve turen er ikke spesielt krevende, forutenom når man har med sinte barn…. da kan det ta litt ekstra tid. Det finnes en sti som går opp til Kirkeveien (Larslivannet), men den valgte vi absolutt ikke å ta i dag. Når man kommer frem er det ett ypperlig sted for avslapping, utsikten er upåklagelig, og en ser rett i innseilingen til Bergen (nordleden). En svært idyllisk plass. Turen er ca 3-4 km. Det var strålende vær.
Ergo kjørte vi hjem med ungene, og bestemte oss for å bestige Vikåsen.
Dette er også ett kystpassklipp. Vi parkerte ved parkeringsplassen som ligger ved veien mot Turøy. Denne stien er helt enkel, svært lite kupert, godt tilrettelagt for alle.
Mye er nok fordi denne stien også har en avstikker mot det populære og barnevennlige Pardalsmyra. 
Når vi nådde Vikåsen, klippet mannen inn, og vi bestemte oss for å forlenge turen. Vi gikk ned elveleiet og opp Jurfedhaugen før vi gikk ned på Turøyveien som vi fulgte tilbake til bilen. 
Dette er en litt mer kupert tur, spesielt ned fra Vikåsen via elveleiet. Det gjelds å ha tungen bent i munnen. Ellers er godt betalt med nydelig utsikt på toppen av Jurfedhaugen. 
Turen ble ca 5km. Men i strålende være og i godt selskap av mannen fikk jeg ned stressnivået og skuldrene. Så da er det bare å finne roen på sofaen igjen.
Mye er nok fordi denne stien også har en avstikker mot det populære og barnevennlige Pardalsmyra. Når vi nådde Vikåsen, klippet mannen inn, og vi bestemte oss for å forlenge turen. Vi gikk ned elveleiet og opp Jurfedhaugen før vi gikk ned på Turøyveien som vi fulgte tilbake til bilen. Dette er en litt mer kupert tur, spesielt ned fra Vikåsen via elveleiet. Det gjelds å ha tungen bent i munnen. Ellers er godt betalt med nydelig utsikt på toppen av Jurfedhaugen. Turen ble ca 5km. Men i strålende være og i godt selskap av mannen fikk jeg ned stressnivået og skuldrene. Så da er det bare å finne roen på sofaen igjen.Dette var tydeligvis den store turdagen i allés hjem. Vi møtte enormt med folk både på Saltskohavn, Vikåsen og Jurfedhaugen. Det satt folk å rastet langs løypetraseen. Tydelig at folk utnytter siste dag av høstferien. Men deilig avslutting, til tross for litt suring.
Men alt i alt er jeg ufattelig kry av begge barna. De er virkelig flinke å gå tur. Så da ligger jeg mine utslitte ben på sofaen, og her akter jeg å bli så og si resten av dagen.
