Kategorier
Tjukka på tur

Behandlingsdag

Følelser er individuelle og hvordan man forholder seg til dem er ett valg……..

I dag er behandlings dag…. altså behandlingen tar jo bare en time..: en time hos min psykolog…. det er hva fortid kan gjøre med deg… men nok om det… Det som er en av de vanskeligste tingene jeg gjør i den forbindelse, er å kjøre de milene alene. Tenk på alt som kan skje… jeg kan krasje, bli akutt syk, og hvis jeg da har kjørt forbi legekontoret hvor legen min jobber… I tillegg må jeg utfordre meg på å gå i butikker, alene, og oppføre meg som om jeg er som alle andre. Krisemaksimereren i meg slår inn for fult i disse tilfellene, det finnes ikke grenser for hvilke kriser jeg kan finne på. En av mine tidligere behandlere sa jeg kunne gjøre en undersøkelse, hvis jeg hadde tid…. jeg kunne stille alle jeg møtte spørsmålet om de såg at jeg var livredd….. men tror kanskje det blir å dra det litt langt. Spesielt med tanke på at jeg ikke ønsker å bli hentet av «beltegjengen»…. og har helst lyst å være i fred når jeg er redd.
Men når jeg nå nevner det, så la meg skrive litt om frykt dere… en av de store følelsene, som egentlig skal være en veldig lur følelse altså. Kom til å tenke på det, så er det sånn at nå du kommer inn med smerte, som kvinne… så spør ofte legen hvor sterk smerten er på en skala fra 1-10, sammenlignet med en fødsel……men siden det hevdes at smerte er individuell… hvordan kan man da svare på det? Jeg på på min side har jo store problemer, jeg synes jo ikke fødselen gjorde spesielt vondt…. Ok… jo jeg ble satt i gang med min sønn, og da var det en ri som var sykt vondt… men foruten om det… Datteren min ble jo så og si født på gangen… ble skrevet inn i resepsjonen klokka 1358, min datter er født 1402…. no pain… så… ja. På en skala fra 1-10… 2000?!?
Men undersøker de frykt på samme måte? For hvis smerte er individuell, så må jo frykt, og for så vidt andre følelser også være det. Jeg kan ærlig si, jeg har aldri fått det spørsmålet… altså det kan jo hende at jeg i møte med helsevesenet er så synlig skrekkslagen at det ikke er nødvendig…. men det var ikke alltid sånn… det vil si, jeg er ikke skrekkslagen lenger hos legen, bare på venterommet… for han kjenner meg jo…. men ja, jeg har hatt panikkanfall hos legen, og hos andre leger… så dette medfører en stor utfordring for meg… for jeg stoler kun på en lege, og det er fastlegen min…. jeg har sagt det til han og… at det kan bli en sykt stor utfordring når den tid kommer… huff… stakkar folk ansatt i helsevesenet da… de skal få litt å bryne seg på..ikke nok med at jeg er tjukk… men så er jeg redd og faktisk ekstremt lite tilsnakkendes når jeg er i den bobla. Tar du på blir jeg faktisk rasende. Så min mann vet å holde seg unna…  som om ikke det var nok, så faller jeg under den 1% av Norges befolkning som lider av nattskrekk…. en sykt slitsom plage… spesielt for den rundt… for jeg sover jo. Dere kan jo bare se for dere situasjonen, første gang min mann opplevde det..
«bråvåkne av at jeg står på gulvet, hopper opp og ned, vifter med armene og hyler at jeg er redd og vil til mamma»….. vi har hatt mange sånne episoder altså….. de har heldigvis lært seg å leve med det… men det kan jo bli en ekstrem utfordring når jeg en gang ender opp på multifunksjonelt rom, med hundre andre som har behov for å sove… og jeg står på gulvet å brøler at jeg er redd og vil til mamma, og helsepersonellet spør hvor redd jeg er på en skala fra 1-10, hvor 10 er fødsel, mens de prøver å tvinge meg opp i senga…. vet ikke hvem som ender opp med flest blåmerker….og siden jeg har den reaksjonen på ting, så lurer jeg veldig på hva som skjer om de skulle gitt meg KetAlar, og her vil jeg jeg presisere at den ideen der… den kom av lege og komiker dr.bergland….. det der var en ide jeg ikke hadde tenkt på før, men nå har tenkt på ganske… mye…. håper helsevesenet har bedøvelsespiler.
Så kommer jo det faktum som jeg har vanskelig å forstå…. dr. Wilhelmsen sier jo at hva du fokuserer på er ett valg. For sånne som meg er jo ekte redd… faktisk ekte redd for veldig mye, og ekte krisemaksimerer… men uansett… hvorfor klarer ikke jeg da å ikke være redd. Hvis det er ett valg. For jeg har jo prøvd, men det har endt med at jeg bare bytter beite…. enten løper eller spiser… eller som nå er tjukk på tur, eller skriver blogg nei… hjernen og dens funksjoner kommer jeg aldri helt til å skjønne meg på altså.
Men min mann betrygger meg med at det finnes piller for det meste… så… mulig han har rett, men frem til nå har jeg jo nektet å ta imot noe sterkere enn Paracet og Ibux…. så folk i helsevesenet, på forhånd beklager jeg for den byrde jeg vil bli i fremtiden..STAY STRONG..for jeg er glad i dere alle sammen❤️
For å avslutte det hele. Så vil jeg faktisk applaudere den nye læreplanen i skolen. Hvor livsmestring er kommet på dagsorden. I en verden hvor absolutt alt skal være perfekt, enten det gjelder karakterer, kropp, helse, økonomi etc. Så er det ikke rart ungdom i dag sliter. Man snakker om at tallet på unge ned psykiske plager har eksplodert. Kanskje ikke så rart når de har blitt prenta inn med at absolutt alt skal være perfekt, og nest best er ikke bra nok. Ikke rart at begge smeller i trynet på dem, eller unge voksne da. Man lærer jo ikke at livet kan være så totalt ufattelig grusomt. En av mine utfordringer er en flukt-tanke jeg fikk som liten. «Bare jeg blir voksen, så vil alle grusomheter ta slutt, da ordner alt seg»…. den veggen smalt ganske så kraftig i cabezaen den…. Jeg er vokst opp på -80, -90- tallet…. så… for meg var ikke trykket om perfeksjonisme så stort. I dag starter det allerede i barneskolen… tragisk! Dette må vi faktisk endre på. Så… APPLAUS TIL DERE SOM SATTE LIVSMESTRING PÅ DAGSORDEN! Så får håpe at faget faktisk handler om de negative sidene ved livet, og at ikke dette blir enda ett fag som de unge må etterstrebe perfeksjonisme
I.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.