Kvelden for seg selv

Som mor til to særdeles aktive barn, så kan kveldene noen ganger være ett fristed for hodet. Da må alt være stille. Skrur ikke på TV en gang, for jeg orker ikke lyd. Å ligge helt rolig å bare puste, og kjenne at jeg får roet meg ned etter en del timer med høyt lyd og aktivitetsnivå..: er alfa/omega for meg! I dag er en sånn kveld. Det har nok en sammenheng med langturen i formiddag… selv om den for så vidt gav meg energi…videre står jo det meste av husets aktiviteter på meg, herunder klesvask, hus-stell, matlaging, lekselesing (joda… Jostein chipper inn han og… i hvert fall i dag), matpakkelaging, sekk-pakking og å legge frem klær… hm… har jeg husker alt nå? Da er det å bare ligge flatt, å puste en fantastisk kjærkommen pause på kveldstid. Problemet med dette er jo at barna vokser til… for all del, alternativet ville jo vært grusomt og utenkelig, men…. sant… de vil jo og må jo få være lengre våken. Nå Har jeg vært så heldig at jeg i flere år har kunnet kastet min sønn til sengs klokka syv, så åtte….. og nå…..halv ni…. da mister jeg en del av den sårt tiltrengte pausen… liksom vi legger oss jo før andre har spist middag🤦🏽‍♀️ Klokka 2110, legger vi oss… siden Jossi må opp klokka 0500…. så disse avbrekkene blir det bare mindre og mindre av…. huff… jeg må vel bare nyte det mens jeg i det hele tatt kan… om noen år….. hjelp.. tørr ikke tenke på det en gang… da får man vel ikke søvn i det hele tatt, da kommer alle bekymringer krypende…. TENK NÅR DE BLIR 18😱❤️