Noen av turene i kystpasset

Jeg har i år hatt gleden av å bli bedre kjent med en skjønn dame, Anne Berit. Hun inspirerte meg så til de grader i mars, til å starte på kystpasset. Egentlig liker jeg best å velge mine turer ut i fra dagsform og føre, men når man begynner med ett klipp… kan man jo like gjerne fortsette. Jeg har to barn sol går på skole, så da skolene ble stengt i mars, gikk det litt trådt med klippene. I juni kuttet mannen av seg fingrene, og da ble det også ett lite opphold. Men meg og Anne Berit har funnet tilbake til gnisten, og de fleste av turene har jeg gått sammen med henne. Jeg er ei dame med nokså for mange kilo, som i følge helsenorge skulle hatt store utfordringer med å utfolde meg fysisk på den måten jeg gjør. Det provoserer så til de grader at samfunnet vårt er bygget opp med ett stigma om at er du tjukk, så er du lat, spiser masse snop, og ikke minst dum. Dessverre er dette ord og tanker jeg har om meg selv, hver dag. Turene bruker jeg som ett avbrekk fra disse tankene. De gir meg motivasjon og gode tanker om at kanskje det stigmaet er feil? Jeg klarer jo å gå flere mil på tur, gjerne i bratt terreng. Joda, jeg puster og peser, svetter og noen ganger banner jeg, ja og ikke minst, livredd for at jeg kommer til å dø. Men jeg håper i hvert fall, at jeg på tross av mitt tjukke ytre, er en inspirasjon til aktiv livsstil, uansett vektklasse. At jeg viser barna mine, at å bevege seg er viktig. Og ja, vi har ofte både sjokolade og kjeks med på tur. Men er ikke det lov? Men vi har og med vann, appelsin, knekkebrød, matpakke, ja… det som kan friste taes med. Jeg er tjukk, men…. JEG ER IKKE LAT!  Bildene er fra en del av de 29 turene jeg har hatt til nå, kommer nok til å ha gått kystpasset to ganger, siden jeg nå hjelper min mann med å fylle opp sitt.